Oppsiktsvekkende at alle kan lese

Alle de 18 elevene i 1.-klasse ved Ogndal skole har nå lært 18 bokstaver – og alle kan både å lese og skrive ord med dem. Det er oppsiktsvekkende. 

Og trolig er resultat av en spesiell innlæringsmetode som kontaktlæreren deres bruker.
– Nå er vi ferdig med jobbinga. Nå blir det leik, sa Regine Nagelhus, som er kontaktlærer i 1.-klasse ved Ogndal skole.
– Åh, nei, sa elevene!
Akkurat dét var spesielt å høre. Undertegnede har, hverken som mor eller journalist, aldri vært vitne til at barn heller vil skrive og lese – enn å leke.

Ikke nok med det, men da det ble leik, sånn litt før kl. halv ti (de startet skoledagen 08.15) – lekte mange av dem skole. En elev var lærer og hengte opp plansjer med bokstaver – andre skrev bokstaver, rekte opp hånda og spurte “læreren” om ulike ting.
– Barna underviser hverandre etter de samme prinsippene som jeg bruker, sier Regine og smiler.

 Og hun har virkelig grunn til å smile, for det hun har oppnådd med disse heldige førsteklasse-elevene, er helt spesielt. Det vanlige er at 20 prosent av elevene i Norge strever med lese- og skriveopplæringen. I Ogndal har alle de små elevene allerede fått en god mestringsfølelse i forhold til lesing og skriving, og det bare etter tre måneder på skolen.
– De har et bilde av seg selv – at de får til det med lesing og skriving. Og da kommer motivasjonen, sier Regine, som fikk handlingsrom til å prøve ut metoden på en hel klasse da hun startet som lærer ved Ogndal skole.
– Det er viktig. Rektor kunne sagt at “sånn gjør vi det ikke her”.

Berit Solheim Kvernmo, som er rektor ved Ogndal skole, sier hun er stolt av elevene og Regine.
– Det er helt fantastisk. Jeg er imponert. Regine har veldig god struktur på begynneropplæringen, sier rektoren i Ogndal.

 Regine hevder at de som får vansker med lesing detter av de to første månedene i første klasse.
– Vi må gjøre noe da. Hvis jeg ser at noen strever, tar jeg med dem ut fra klasserommet dagen etter. Helst samme dagen. Da øver vi i fem minutter – gjerne to ganger på en dag.
– Hva heter metoden?
– Metoden prinsippene bygger på heter The Dubard Association Method universitetet i Mississippi. Min lesemetode tilpasset norsk språk og begynneropplæring har jeg kalt iMAL, som står for integret Multisensorisk assosiasjonsbasert lesetilnærming. Det var to damer som lærte seg denne metoden ved universitet i Mississippi, for å bruke den på barn som hadde store språkproblemer. Jeg lærte metoden i Spania for fem år siden av audiopedagod Solvei Pitzschker Henriksen, for å bruke den på barn med språkproblemer, forteller Regine, som har opplevd at det har vært utfordrende å selge inn metoden i fagmiljøet i Norge. Mange sier de bruker elementer av metoden.
– Det handler om å sette dette i system, skjønne noen enkle prinsipper – hvordan språk og lesing henger sammen. Jeg skulle bare ønske flere kunne brukt denne metoden. På alle elevene – når de starter på skolen. Prinsippene i metoden må være mulig å bruke på alle, tenkte jeg da jeg så hvilke gode resultater jeg oppnådde på barn som hadde strevd med lese- og skriveopplæring i mange år. Og det er bare de prinsippene jeg har brukt på mine 18 elever nå, sier Regine, som har fått bare gode tilbakemeldinger fra foreldrene i klassen.
– Gleden jeg ser hos foreldre og barn motiverer meg.

Metoden hun bruker går ikke ut på å leke seg til læring.
– Nei, vi har to intensive jobbeøkter per dag. Også har vi helt frileik etterpå. Da leker de lenge.
– Dere lager ikke bokstaver av modelleire dere da?
– Nei, det gjør vi ikke.
– Skal de lære flere før jul?
– Ja, vi lærer nok én bokstav til, sier Regine, som mener skoleverket har mulighet til å løfte så mange, mange flere elever i skolen. Om de tok metoden i bruk.

Marit Samuelstuen ved NTNU synes resultatene ved metoden er oppsiktsvekkende og finner prinsippene metoden bygger på såpass interessante, at de vurderer å forske på den. En student der har allerede meldt sin intresse for å skrive en masteroppgave.