Om omsorgssvikt og vold

Hun flyttet tilbake til Steinkjer i 2013, og var med på oppbyggingen av barnevernsvakta i Steinkjer. Dette er en interkommunal ordning med døgnåpent i helgene, men Kathinka Sørensen (41) vil gjerne utvikle dette til å gjelde 365 dager i året.

Det er onsdag ettermiddag, og kantina på Rådhuset er nesten helt tom for folk, bortsett fra et par-tre personer som forsyner seg av den siste kaffeskvetten fra kaffemaskinen. De prater om været som har ført til svært glatte fortauer i sentrum. Kathinka Sørensen setter seg ned ved at av de mange tomme bordene. 41-åringen fra Følling kom flyttende tilbake til Steinkjer i 2013 der hun jobbet i Bufetat, og begynte året etter jobben med å opprette barnevernsvakten i kommunen. Barnevernsvaktene er barnevernets akuttberedskap på kveldstid og i helger. Hovedoppgaven er å hjelpe barn og familier i krise som trenger hjelp raskt. Etter en relativt lang prosess kunne kommunen i samarbeid med kommunene Verran, Levanger, Inderøy, Verdal, Namsos, Namdalseid, Overhalla, Fosnes og Flatanger skilte med å ha en barnevernsvakt for helgene. I 2014 utarbeidet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet en rapport om akuttarbeid i kommunalt barnevern, og essensen i denne rapporten var at det var stor variasjon i akuttberedskapen i norske kommuner, og at dette ikke hadde forandret seg særlig mye siden 2008 da Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring også hadde utarbeidet en rapport om dette tema. Men allerede høsten 2010 ble forslag om å opprette en felles barnevernsvakt tatt opp i rådmannsutvalget i KS Nord-Trøndelag, og ifølge Trøndelag Forskning og Utvikling (TFoU) ble det foreslått 6,1 millioner kroner i statsbudsjettet til styrking av det kommunale barnevernet, og i Nord-Trøndelag var synet at den beste måten å styrke barnevernet i fylket på var å opprette felles barnevernsvakt.
I november 2010 møttes representanter fra fylkesmannen og politiet barnevernsledere i kommunene etter initiativ fra KS Nord-Trøndelag, og konklusjonen fra dette møtet var at de var enige om at felles barnevernsvakt var nødvendig og riktig. TFoU fikk i oppdrag å utrede en felles interkommunal barnevernsvakt, og denne utredningen ble sendt til høring i 2012. Inderøy, Levanger, Verdal, Verran og Steinkjer gikk sammen, og våren 2014 søkte de fem kommunene gjennom fylkesmannen om kompetansemidler fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet for å etablere barnevernsvakt i fylket. Steinkjer kommune fikk i tillegg tildelt midler til å tilsette leder for barnevernsvakta, og tiltredelse skulle være august 2014.
– Jeg søkte, og fikk jobben, forteller Kathinka Sørensen.

En lang prosess
– Jeg ville få i gang helgevakta så fort som mulig, men det tok litt tid før alt var på plass. I 2014 fikk vi statstilskudd samt penger til en evalueringsrapport utarbeidet av TFoU som de andre kommunene skulle få. Denne rapporten var god og fyldig, og forventningene ble innfridd. Om noen få år vil vi nok bestille enda en evaluering, for dette er svært viktig for å utvikle seg og bli enda bedre.
Det er også foreslått endringer i barnevernsloven som forhåpentligvis skal føre til at det skal innføres organisert beredskap/barnevernsvakt til enhver tid, ikke bare helgene.
– Høringsfristen for dette forslaget er 30. januar, så vi er spente på hvordan det vil gå.
I mars 2015 startet den interkommunale barnevernsvakta med Steinkjer som “vertskommune” og kontorer i Statens Hus, i politiets lokaler.
– Etter bare ett års drift fikk vi også med Midtre Namdal, og befolkningstallet i dekningsområdet gikk fra 65.000 til 85.000. Dette er masse folk, og et stort område med relativt lange avstander.

Helgevaktene
Barnevernsvakta har arbeidstid fra fredag klokken 18 til og med søndag klokken 24. To personer er alltid på vakt i dette tidsrommet. Foruten å bli direkte kontaktet, har de også samarbeid med både politiet og barnevernet.
– Får vi en henvendelse, kan vi reise ut på tilsyn. I løpet av en 10-måneders periode i 2015 ble 70 barn registrert “på blokka”, og i løpet av hele 2016 var dette tallet økt til 135, derav 40 fra Steinkjer kommune. Dette tallet er egentlig ikke så høyt, men det er 40 for mye, for å si det slik. Men dette var henvendelser kun i helgene, så vi snakker nok om en del mørketall i tillegg.
Får barnevernsvakta henvendelser handler det ofte om rus, alvorlig psykiatri og vold. Her er det både fysisk, psykisk og overgrepsvold man snakker om, og meldingene omtales ofte som husbråk før man finner ut hva det handler om.
– Får vi inn slike bekymringsmeldinger eller direkte meldinger fra utsatte barn, rykker vi ut, da ofte sammen med politiet. Er politiet på stedet før oss og det er barn til stede, venter de oftest på oss såframt situasjonen ikke krever at de straks må ta affære. Er barnevernsvakta i en situasjon uten bistand, og vi føler oss usikker og at situasjonen kan innebære risiko, kan vi be om bistand fra politiet. Men det er ikke så mange ganger jeg har følt meg redd eller truet, sier Kathinka, som stort sett har jobbet med barnevern siden 1998.
– Jeg har nok opplevd noen situasjoner, men de personene vi møter er stort sett ålreite mennesker som i bunn og grunn ikke ønsker at slike episoder skal gå utover ungene. De skjønner raskt at noe er skikkelig galt.

Les mer i papirutgaven …