Maatla

Hun fikk tilnavnet Maatla da hun jobbet i Botswana. “Maatla” kan oversettes til “styrke” på norsk, og det var akkurat det Ragnhild Salomonsen (44) viste i sine mange år i Afrika. I fjor høst ble jenta fra Leknes i Lofoten ny daglig leder ved STAS i Steinkjer.

Like ved hovedstaden Gaborone i Botswana i Afrika, ligger naturreservatet Mokolodi. Og det var akkurat i dette distriktet hun kom til høsten 2002, jenta fra Leknes i Lofoten. Innlandsrepublikken Botswana ligger på grensen til Sør-Afrika, og landet ble selvstendig i 1966 etter 100 år med britisk styresett. I dag har landet en av Afrikas sterkeste og mest stabile økonomier, og gruvedriften etter diamanter, kvegdrift og turisme er de mest dominerende næringsveiene i landet. Ørkenen Kalahari dekker 70 % av landet, og dette fører til miljøproblemer som for eksempel begrenset tilgang til ferskvann. Botswana importerer elektrisitet, men produserer også litt ved hjelp av fossilt brensel. Da Ragnhild Salomonsen kom til Mokolodi høsten 2002, var det i regi av Fredskorpset og Det Kongelige Selskap for Norges Vel, også kalt Norges Vel. Dette er en allmennyttig utviklingsorganisasjon som arbeider for å fremme livskraftige lokalsamfunn gjennom ulike former for næringsutvikling. Organisasjonen har prosjekter både i Norge, på Balkan, i Latin-Amerika og i det sørlige og østlige Afrika. Det handler om for eksempel bærekraftig næringsutvikling innenfor landbruk, og målet er å fremme livskraftige lokalsamfunn både nasjonalt og internasjonalt gjennom samarbeid, kunnskapsdeling og næringsutvikling. Da Ragnhild så sola gå ned over naturreservatet i Mokolodi første kvelden hun var der, tenkte hun på at dette var et langt skritt vekk fra Leknes i Lofoten der hun vokste opp.

Leknes
Leknes har bystatus, og er administrasjonssenteret i Vestvågøy kommune i Nordland. Med sine 3.400 innbyggere fungerer byen som handelssentrum i Vest-Lofoten, og kjøpesenteret Lofotsenteret er et av Nord-Norges største. Sammen med sine fire søsken vokste Ragnhild opp i en heim der mamma var mest hjemmeværende, mens pappa var maskinist på meieriet. Men for å få utdannelsen på rett vei, måtte Ragnhild flytte fra Leksnes.
– I 1994 kom jeg til Steinkjer som student ved høyskolen, HiNT, men måtte veksle mellom Steinkjer og Landbrukshøyskolen på Ås et par år. Det ble til at jeg tok hovedfag på Ås der blant andre Lasse Gravås fra Steinkjer var lærer.
Ragnhild var ferdig med sin utdannelse i 1999, og fikk relativt raskt jobb i Norges Vel.
– I 2002 fikk jeg spørsmål fra arbeidsgiveren om å reise til Botswana for å jobbe en periode, og hvorfor ikke? Derfor kom jeg til Mokolodi høsten 2002, og jobben var blant annet å arrangere leirskoler med fokus på økologi, dyr og planter. Dette ble starten på min internasjonale rolle i arbeidssammenheng.
Arbeidet handlet om verdikjedeutvikling og markedstilnærming for småprodusenter, om samvirke og organisering, kompetanseutvikling og utvikling og oppfølging av utviklingsprogrammer.
– I 2007 kom jeg til Tanzania for å opprette et eget kontor for denne regionen, og etter sju års med mye reising, begynte jeg å vurdere jobben. Min datter var snart i skolepliktig alder, og blant annet på grunn av det begynte jeg å sette blikket nordover igjen. Det var på tide å reise hjem.
Ragnhild reiste hjem, og jobbet i Norges Vel fram til i fjor sommer.
– Det var på mange måter en krevende omstillingsprosess å komme tilbake til Norge, og jeg savnet Tanzania mye i denne tiden.

Steinkjer neste
Ragnhild begynte etter hvert å kikke seg om etter andre jobber. Kanskje fantes det et eller annet i Steinkjer?
– Jeg hadde nemlig svært gode minner fra Steinkjer etter årene ved HiNT, og har mange venner og bekjente her. I tillegg har jeg en søster i Trondheim, så hvorfor ikke? Jeg har stor sans å tilbringe kvalitetstid i skog og mark, og i Steinkjer var det lett tilgang til både fjord og fjell. Jeg likte meg her.
Jobben som daglig leder for Steinkjer kommunes arbeidsmarkedsbedrift STAS AS var ledig på dette tidspunktet. Bedriften tilbyr varig tilrettelagt arbeid for arbeidstakere som av ulike fysiske eller psykiske årsaker har behov for en individuelt tilpasset arbeidshverdag.
– Jeg søkte og fikk jobben. Så i slutten av august 2016 startet jeg ved bedriften i Ølvegata. Jeg har også kjøpt meg hus på Byafossen. Den nye jobben ga meg en fin mulighet til å komme tett inn på mennesker i utvikling, noe som gir livet en mening. I tillegg er det store muligheter til å videreutvikle firmaet. Vekst- og attføringsbedrifter utfører et utrolig viktig arbeid i samfunnet og representerer verdier som jeg stiller meg bak. Vi trenger et inkluderende samfunn som kan vise sin raushet i det å skape arbeidsplasser for alle, uansett fysisk eller psykisk form. Det handler om å bygge på verdiene respekt, trygghet og mestring, og vi arbeider for at mennesker som har utfordringer med å komme inn på arbeidsmarkedet skal få denne sjansen til å utvikle og bygge kompetanse gjennom meningsfylt arbeid.
Det er i alt 35 personer som arbeider ved STAS i Ølvegata, blant dem daglig leder, produksjonsleder, fem arbeidsledere og en lærling.
– Dette er en herlig flott og fargerik gjeng som støtter opp om hverandre på både gode og dårlige dager.

Les mer i papirutgaven.