Kvam Idrettslag – 125-åring i god form

KVAM: Den 21. februar 1892 ble det arrangert et skirenn på Kne, og dette markerte starten på Kvam Idrettslag. I dag lever 125-åringen i beste velgående.

I dag regner man med at skiidretten i vårt distrikt startet med, som det står beskrevet i “Forsvarets beretning” i 1760, at det i “Nordenfjeldske land haver meget habile Skiløberkompanier i Overhallen, Stod, Snaasen, Beitstaden og Sparboe”. Dette betyr også at skiidrettens grunnstamme i Kvam kanskje kommer fra “Skiløberkompaniet i Stod”, selv om dette ble oppløst i 1826. Men skiløping som trivselsfaktor førte til at Inderøens Skiløberlag og Dameskiklubben Skade ble stiftet i henholdsvis 1863 og 1889, og man vet at det ble arrangert et skirenn på Kne allerede i 1872. Dette var et bakkerenn med innlagt hopp i slutten av bakken, og vinneren ble den som kom seg ned på korteste mulig tid. Fall ga dessuten tillegg i tid.
Den 21. februar 1892 ble det arrangert et større skirenn i bygda, en konkurranse som markerte starten på Kvam Idrettslag. Her var det menn fra Kvam og Følling møttes til dyst, og fra referatet kan man hente ut at skirennet/hoppingen ga masse moro og idrettsglede til både deltakere og publikum. Det var også etter dette arrangementet at Stodes Skilauparlag ble stiftet med ca. 50 medlemmer, men som i 1909 skiftet navn til Kvam Skilag på grunn av kommunedelingen.
Flere skibakker ble bygd, blant andre Svedjan i Steinkjer samt Fivebakken og Haugtrøbakken i Kvam. I 1911 ble Kvam Skilag innmeldt i Centralforeningen og Stenkjær og Omegnds Idrettskrets.
Laget arrangerte sitt første kretsrenn i 1912, og Otto Nonstad fra Steinkjer hoppet hele 42 meter i Haugtrøbakken, en rekord som skulle stå i 38 år.
I årene fra 1916 til ut på 1920-tallet var det lite aktivitet i klubben, selv om gode hoppere fra Kvam gjorde seg bemerket ved et skirenn i Welde i Beitstad, ifølge Innherredsposten.
På 1930-tallet fikk fotballen vind i seilene, og Kvam IL hadde et godt lag, ikke minst fra “meierigutan” på Kne. I 1934 ble turn innført som idrettsgren i laget, men fra 1940 ble det stille i Idretts-Norge. I 1945 ville man bygge en idrettsplass på Haugøra, og det ble faktisk søkt om å bruke tyske krigsfanger til arbeidet. I 1946 sto plassen mer eller mindre ferdig til lagets første pokalstevne i friidrett, og samme år ble det etablert et samarbeid mellom Kvam IL og Rygg, Følling og Stod som førte til enda bredere aktivitet i laget. Det ble arrangert vandreskjold i skistafett, skøyteløp, terrengløp, fotballkamper, idretts- og skimerkeprøver samt svømme- og livredningskurs.