Steinkjer har alt. Det sier Kristin

Kristin Svarva (38) flyttet fra Nordsihaugen i Steinkjer etter at hun var russ i 1998. Nå er hun tilbake – og stortrives. Hun hevder Steinkjer har alt! Bortsett fra en søndagsåpen kafe der hun kan kjøpe seg en kaffe latte. Og det sier hun, som har bodd i Australias største by de siste fem årene.

– Hva er bra med Steinkjer?
– Det er så trygt. Det er rett og slett veldig behagelig å bo her. Jeg har alt jeg trenger, som treningssenter, basseng, kafeer – og til og med en bystrand. Det er kino, riksteateret er her – også er det ikke langt til Trondheim. For meg er 1,5 time med tog ingenting. Jeg pendlet så langt hver dag i Sidney.

Etter videregående studerte Kristin italiensk. Så økonomi, deretter fysioterapi, og de senere årene har hun utdannet seg til kiropraktor. I Sidney. Før det bodde hun i Bergen, Oslo, Grong og Namsos.
– Jeg trodde jeg skulle bli i Namsos. Jeg hadde kjøpt meg hus, hadde det fint og trivdes. Men det ble ikke slik, sier Kristin, som for fem år siden pakket ned alt hun eide, satte det på lager og flyttet til Australia.

Hun sier det er veldig annerledes å jobbe i Australia – i forhold til Norge.
– Det er lettere å forholde seg til folk i Norge. I Australia har de en sånn ovenfra og ned-holdning. Sjefen kan diktere deg hva du skal gjøre – og hvordan du skal gjøre det. En dag kjentes det ut som jeg hadde fått nok, sier Kristin, som i hvert fall fikk nok av Sidney den dagen det ble klart at hun hadde et jobbtilbud i Steinkjer.

Hun hadde nemlig hørt rykter om at det var en ny kiropraktor i Steinkjer. En som hadde etablert seg på Dampsaga-senteret, og kanskje hadde behov for flere. Kristin sendte en epost – ble intervjuet på Skype, og fikk en epost:
“Når kan du starte?”, sto det.
Kristin kom hjem til Steinkjer 30. desember i fjor – og begynte i nyjobben 2. januar.
– Jeg var full av jetlag og ikke helt vant til den norske vinteren, men jeg trivdes – fra dag én. Både på jobb og i Steinkjer.
Hun har mange venner i hjembyen – og familie, som tante, onkel og søskenbarn.
– Foreldrene mine har emigrert til Trondheim, men som sagt – dit er det ikke langt! sier Kristin, som alltid har sagt, at skulle det dukke opp en jobb i Steinkjer, da flytter hun tilbake.
Og da hun kom tilbake, trodde hun alt var som før.
– Jeg gikk på apoteket, men der var Chez Mathilde. Og nye bydeler har dukket opp. Men det er ganske artig, at jeg trodde alt var som før. Etter 20 år.