Hvil deg, borger …

Når han tar av seg sine kommunale arbeidsklær klokka 15.30 i dag, er bygartner Finn Rossing pensjonist. Sammen med de andre ansatte i parkavdelinga har han satt varige spor etter seg i Steinkjer. Positive spor.

Han kikker seg rundt omkring på de grønne plenene på Guldbergaunet. Det er klart for høstsesongen for byens stolthet SI & FK. Etter en begredelig åpning av vårsesongen begynte laget å vinne kamper. De vant og vant. Suksesstrener Jens Rosenlund ble kåret til «månedens trener» av sportsredaktør Leif Isdal i Dagbladet. Klatringa mot 1. divisjon var en realitet. Han føler seg på mange måter på «hellig» grunn, Finn Rossing, der han rusler over gressplenen på Guldbergaunet stadion denne augustdagen i 1977. Finn er ansatt i et vikariat i kommunens parkavdeling, og er blant de tre som har daglig jobb på idrettsanleggene. Han merker at han trives blant parkgutta på Guldbergaunet. Her finnes masse kunnskap, kunnskap som har ført til at gressplenen på hovedbanen er blant landets beste. Finn bestemmer seg for å beholde jobben i Steinkjer kommune, en jobb som passer som hånd i hanske til utdannelsen som anleggsgartner.
40 år senere er det slutt. Arbeidslivet. Når han tar av seg arbeidsklærne i ettermiddag, er han pensjonist.
– Om jeg reflekterer over dette? Nei! Jeg ser meg aldri tilbake. Kun framover. Gjort er gjort. Nå kan jeg tenke mer på skriving, på småbruket i Nærøy og på hobbyen min som er metallsøking etter gamle ting. Og jeg er sikker på at en ny bygartner og mitt «gamle» mannskap vil gjøre Steinkjer til en enda mer vakker og attraktiv by. Så lenge de har steinkjerbyggen og politikerne med på laget.
Men han har uansett tid til refleksjoner, bygartneren. Mye har skjedd i Steinkjer de siste 15–20 årene. Ikke minst på grunn av parkavdelingas skapertrang og kunnskap.

Holmen
– Det første prosjektet under min tid som bygartner var å rydde Holmen i elva, og gjøre den mer tilgjengelig for folk. En arkitekt hadde bestemt at Holmen skulle være et sted med «urban krattskog», men vi gikk i gang med å fjerne «falske» vikingsteinsettinger, fjerne trær og buskas, gjødsle plenene, lage skikkelig gangstier og i det hele tatt gjøre den tilgjengelig for folk flest. Men vi passet også på at foillkaillan fortsatt skulle få sitte der, litt i skjul.
Samtidig begynte også Finn og hans mannskap med systematisk rydding i Rismelen. Hekk og store steiner ble fjernet, og området ble mer åpent enn tidligere.
– Vi anbefalte folk å tråkke på plenene, for dette er steinkjerbyggens eiendom. Alt dette lå innenfor vårt myndighetsområde, så vi spurte ingen om å gjøre det.
Neste punkt på programmet var å rydde i Gammelheimsparken. Otto Sverdrup sto der fortsatt, men midt inne i en krattskog. Trær og busker ble fjernet, og parken åpnet seg. Deretter kom ideen om de 22.000 tulipanene.
– Tanken var at hver steinkjerbygg fortjente en tulipan, og innenfor budsjettet var det penger til dette. Tulipanløker ble plantet, og til og med turistbussene stanset for at passasjerene skulle få tid til å fotografere. I dag er tulipanbedene de mest fotograferte objektene i Steinkjer sentrum, og hver eneste dag kan man se folk som rusler rundt dem.
– Dette er et eksempel på vårt ønske om at folk i Steinkjer skal ha det godt i trivelige omgivelser. Jeg og mange med meg er hellig overbevist om at det ligger folkehelse i grunnen for slike prosjekter som blant annet tulipanbedene.

Trifolium
Ideen om labyrinten Trifolium på Sørsileiret hadde sin fødsel i kjelleren i Åsmund Vinjes veg 33 på Nordsihaugen.
– Vi hadde lenge tenkt å gjøre dette området ved Amfi litt finere enn det framsto som, og det var på en tur til England at ideen om en labyrint kom. Så jeg bygget en modell i kjelleren hjemme, og kalte den Trifolium, eller rødkløver som vi kaller den. Og den er jo Steinkjers kommuneblomst.
I dag er labyrinten ferdigvokst, og man regner med at mellom 5.000 og 7.000 personer bruker den i sommersesongen.
– Men den har langt høyere potensial. Vi hadde jo tenkt å bygge et tårn midt i, slik at de besøkende skulle få mer oversikt, men budsjettet sa nei. I sommer skal forresten Trifoliumen stusses i høyden for første gang. I tillegg skal det monteres et telleverk slik at vi kan få korrekt antall besøkende.
Uansett popularitet, et par politikere kom med sure oppstøt om kommunens pengebruk på disse tingene. De ville at pengene heller skulle gå til eldre og trengende.
– Men vi har ikke brukt ei eneste krone utenfor budsjettet, nemlig.

Å være ute
Finn Rossing er en utemann. Han har kontor på rådhuset, men man finner ham sjelden der. Han liker å være ute blant folk, for det er nettopp her han får ideene.
– Jeg kunne godt ha holdt meg på kontoret og snudd på papirbunker. Skulle jeg ha valgt å følge de korrekte kommunale byråkratireglene hadde nok dagene gått unna i et kontor. Men slik er jeg ikke. Jeg har valgt å være ute sammen med resten av parkgjengen, for det er nettopp ute at man får høre hva steinkjerbyggen ønsker seg i sin egen by. Jeg har alltid stolt på muntlige avtaler, selv om kommunens administrasjon er skeptiske til dette.

Les mer i avisa …