Fikk et helt annet liv

For tre år si­den kom Kari Anne Su­segg Kvar­ving (39) flyt­ten­de til­ba­ke til Stein­kjer fra Oslo, der hun og fa­mi­li­en hen­nes hadde bodd de sis­te åre­ne.

– Vi ven­tet tred­je­mann – og da ble lei­lig­he­ten vår på 84 m² på Sa­ge­ne for li­ten.

– Had­de dere jobb her?

– Nei, ikke da vi be­stem­te oss for å flyt­te. Men vi ble eni­ge om at når den før­s­te av oss fikk jobb, skul­le den and­re bli med på flyt­te­las­set, sier Kari Anne, som job­ber i Ofag. Fle­re lu­rer på hva det er for slags fir­ma.

– Hva job­ber du med?

– Vi hjel­per be­drif­ter med mar­keds­fø­ring. Man­ge be­drif­ter tren­ger ikke en egen mar­keds­sjef. De lei­er inn sli­ke som oss, for eksempel en dag i uka, sier kom­mu­ni­ka­sjons­råd­gi­ve­ren. Hun har stu­dert in­for­ma­sjons- og sam­funns­kon­takt i Vol­da. I til­legg til språk, kul­tur og his­to­rie, som hun stu­der­te i Eng­land et­ter vi­de­re­gå­en­de.

Hun og man­nen Richard valg­te å bo­set­te seg i Løs­ber­ga.

– Vi vil­le at bar­na skul­le gå på sko­le på Lø, slik vi gjor­de. Der er det kort vei til alt, sier Kari Anne, som hev­der hun og mannen fikk et helt an­net liv da de flyt­tet til­ba­ke til Stein­kjer.

– Ja, her kan for­eld­re­ne våre hen­te i bar­ne­ha­gen om det kni­per. Og de kan sit­te bar­ne­vakt. Det er vel­dig dei­lig. Jeg sy­nes dess­uten det er vel­dig vik­tig for bar­na mine å opp­le­ve å ha besteforeldrene så nær­me som vi har nå. I Stein­kjer har vi både for­eld­re og søs­ken.

Hun skry­ter også av om­rå­det i Løs­ber­ga der de bor, i Krek­ling­ve­gen. Der bor det man­ge barn.

– Her går bar­na inn og ut av hu­se­ne til hver­and­re. Det un­ner jeg bar­na mine å opp­le­ve. Jeg had­de det sånn, og nå får de opp­le­ve det sam­me.

Når hun skal peke på and­re ting som er bra med Stein­kjer, sier hun at det opp­le­ves vel­dig trygt her.

– Ta tra­fikk­bil­det for eks­em­pel. Det kan ikke sam­men­lig­nes. Og så er det hyg­ge­lig at man blir så godt kjent her. Dess­uten skjer det mye mer her enn jeg trod­de, sier den blid­spen­te da­men, som man­ge nok har sett, gjer­ne i et møte med noen på Chez Ma­thil­de.

– Det­te er et su­pert sted, som er kjem­pe­vik­tig for Stein­kjer. Vi i Ofag set­ter oss av og til her med pc-ene og job­ber. Når sant skal sies, var jeg litt be­kym­ret for at jeg skul­le sav­ne ano­ny­mi­te­ten, som man har i Oslo. Men det gjør jeg ikke. Jeg liker folk.

– Har du sav­net stor­by­li­vet?

– Ja, i star­ten var det fryk­te­lig, men ikke nå len­ger. Jeg sav­ner selv­sagt ven­ne­ne våre og li­vet der, men nå er det li­vet her som gjelder. Små­barns­pe­ri­oden er uten tvil best i Stein­kjer, sier Kari Anne, som også sy­nes det er fint å føre tra­di­sjo­ne­ne vi­de­re, som å hen­te ju­le­tre i Brek­ka i lag med bar­na.

– Det er godt å opp­le­ve!