“Kvitingen” populær i Malawi

Karstein Grønnesby (22) driver platestudio i verdens fattigste land, Malawi. I hovedstaden Lilongwe lot han ukjente og kjente musikere spille inn sanger i en gammel buss – samtidig som han samlet inn folkemusikk.

Karstein Grønnesby (22) begynte å spille trommer i Egge skolekorps. I dag har han en bachelor i utøvende musikk – og er selv utøvende musikere på trommer. Han trakterer forresten mange slags instrumenter. Neste år tar han fatt på masterstudier i Oslo.

Frivillig i Malawi et år

Men det siste året har han lært barn og unge i Malawi å spille tromme og gitar. I tillegg har han etablert et plateselskap; Ujeni Records, og med det sørget for at malawisk musikk har kommet ut i verden.

– Jeg dro til Malawi i august i fjor via JM Norway – som prosjektdeltaker i et ni måneders frivillig engasjement. Enkelt forklart kan man si at jeg har jobbet ved en musikkskole; Music Crossroads Malawi. Det kan ikke sammenlignes med en norsk musikkskole/utdanning, men dette er det nærmeste man kommer det i Malawi, sier Karstein, som også har sørget for å ta vare på lokal musikk. Han har reist rundt på bygda, der de fleste i de 17 millioner innbyggerne i et av verdens fattigste land bor, og tatt opp lokal musikk.

Folkemusikk som bare finnes innad i Malawi; som aldri er tatt opp på lyd, men som nå finnes, så hele verden kan høre på den.

Baksetet var scenen

– Nå slipper vi både musikk og video jevnt og trutt, sier Karsten, som i tillegg til å ta vare på lokal folkemusikk, har latt folk spille inn musikk som de har komponert og skrevet selv. Han har brukt en gammel buss som opptakslokale.

– Jeg vasket en skitten buss og inviterte ungdom som hadde lyst til å drive med video inn. Vi rigget oss til med en akustisk gitar, mikrofon og kamera – også fungerte baksetet i bussen som scene.

Kult – ble landskjent

Da opptakslokalet var klart, inviterte Karstein seks artister inn i bussen. Det var to helt ferske, to upcoming og to etablerte artister i Malawi.

– Alle ble bedt om å spille én egenkomponert sang. De var litt sjenerte, men alle gjennomførte – og jeg publiserte det.

Kort fortalt ble det en suksess. Produksjonene til Karstein har vært både på TV og YouTube, folk ringte – de ville være med på bussen. Et TV-selskap ringte og lurte på om han kjørte bussen. «Nei, vi har platestudio i den gamle bussen – med scene i baksetet», sa jeg. «Kult», sa de, og som en følge av suksessen ble også Malawis største artist, Faith Mussa, interessert. I dag finnes det to slike busser – og den tredje er på vei. Det er også Karstein, på vei tilbake til Malawi – i oktober.

Les mer om selve produksjonene på Facebook/YouTube.

Da Karstein studerte i Norge underviste han litt i musikk. Da kunne han oppleve at elever så på klokka og lurte på om ikke timen var ferdig snart.

– I Malawi er det omvendt. Der vil ikke ungdommene gå når timen er over. «Vær så snill – lær meg enda mer», sier de når «kvitingen», som han kalles, sier timen er over.

– Jeg har også lært veldig mye av dem. Både om folkemusikk og trommer, sier multiinstrumentalisten fra Egge, som trakterer mange instrumenter i tillegg til trommer, som er hans instrument.