Bardal – Beitstads hengende hager

Mellom bergskrenter og helleristninger ligger Bardal gård som en gammelengelsk gårdsperle i terrenget. Da det hele startet med en bjørkeallé i ’66, var det gjort. Siden har den storslåtte utformingen bare ballet på seg.

Rundt den vakre trønderlåna på gården i Sør-Beitstad ligger gressplener i ulike etasjer, lindetrær, blodbøk, hestekastanjer, lønnetrær og klassisk hvite broer som kobler en plen til en annen.

– Det er fint å kunne vandre rundt uten å egentlig forlate eiendommen. Det er også derfor vi har satt ned en god del trær med veier i mellom gjennom hele parken, forklarer gårdseier Einar Morten Bardal.

Det «et på sæ»

Einar er den tiende generasjonen i sin slekt på gården, og har endevendt tomta mer enn noen annen forgjenger.

– Det som startet med bjørkealléen ble jo til så mye mer, og det er ikke egentlig sånn at jeg har en plan eller et konkret mål jeg vil oppnå, men det «et på sæ», ler han.

Da han i 2002 bestemte seg for å grave ut eiendommen til mer anvendelige flater, ble naturstein plukket ut. Det er nemlig disse som danner alle murene i parken.

– Det er fint å kunne holde en viss gjennomgående stil, og når trønderlåna og fjøset gjengir et bilde av den eldre stilen, er det absolutt best med naturlige elementer, legger Einar Morten ut.

Sammen med sin kone, Eva Bardal, vant han Nord-Trøndelags byggeskikkpris i 2011. Dette blant annet på grunn av den tilrettelagte trafikkvegen som strekker seg langs hovedhus og fjøs uten innblanding med utetunet.

Galskap

Ved spørsmål om hva som må til for å utforme, og ikke minst opprettholde, en park som denne, er svaret enkelt:

– Man må være kreativ og passe gal, flirer Einar.

Også samarbeidet på gården har vært en avgjørende faktor.

– Jeg tror et prosjekt som dette ville ha vært urealistisk for én person, og for oss er det særlig den felles interessen som holder oss gående, legger Eva ut.