Historisk sus i Beitstad

I dag er det hundre år siden H.K. Foosnæs’ død. Markeringen ble holdt i Solberg kirke på Beitstad hvor både slekt, sambygdinger og historieinteresserte møtte opp for å minnes og mimre om Beitstads store sønn.

I regi av Beitstaden Historielag og Foosnæs-slekta, ble den store dagen markert med minnetaler om den ivrige beitstadkaren Hans Konrad Foosnæs som bar mange hatter gjennom sitt livsløp på 1800- og 1900-tallet. Som stortingsmann, statsråd, ordfører og lærer, satte han sine spor både på lokalt og nasjonalt nivå. En bauta med hans navn er reist både ved Mære Landbruksskole og på kirkegården ved Solberg kirke i hjembygda Beitstad.

Taler ble holdt både i og utenfor kirka av etterkommere med historier å fortelle. Blant taleglade etterkommere var Magne Idar Foosnæs og Hans Foosnæs.

I talene ble særlig de mange sakene han kjempet for trukket frem. Blant disse finnes Hjemfallsretten (retten som ga eiendomsrett til skog), skyttervesenet, jernbanesaken (saken hvor H.K. kjempet for skinner gjennom Beitstad), folkehøgskoleutbyggingen og Lappekommisjonen.

– Det er merkelig og inspirerende å tenke på hvor mye H.K. fikk til gjennom sin levetid. Summen av alt han fikk utført er ei bragd få kan konkurrere med, forteller oldebarn Magne Idar Foosnæs.

Etterkommer og «amatørlokalhistoriker», som han selv introduserer seg som, Hans Foosnæs går inn på den allsidige personen H.K.

– Selv om vi er mange som ikke fikk møtt H.K selv, vet vi at han var en ivrig politiker, en stødig kar og en god lærer som engasjerte ungdommen.

Det er tydelig at den gjennomførte allsidigheten fascinerer H.K.’s etterkommere.

– Som det er blitt sagt om H.K. ved flere anledninger, var han vant til å bli best i alle idretter han deltok i, forteller Magne Idar Foosnæs.

I Magne Idars tale siterer han Reidar Rostad i en artikkel han skrev om om H.K. Foosnæs:

«Han hadde en allsidig utdannelse og ble en av landets fremste skolemenn uten å være akademiker. Han arbeidet intenst lokalt og nasjonalt for å bygge et sterkt forsvar uten å være militær. Han var en næringslivsmann og grunnla bedrifter, men han var ikke industrileder. Han skrev dikt og var en flink taler, men ikke en forfatter. Han var flink i sang og musikk og lagde melodier uten å være musiker eller komponist.»

– Dette synes seg er en fin betegnelse av mannen vi i dag hyller, avslutter Magne Idar Foosnæs.