Tungt og tøft på Olsokleikan

Ingen av de nesten 25 deltakerne ante noe om hva de skulle gjennom, da de sto på startstreken i det aller første Olsokleikan i Beitstad. Det ble en tøff utfordring for alle.

Primus motor for Olsokleikan, Erik Røsegg smiler lurt når startskuddet går. Han vet hva deltakerne skal gjennom.

– Vi i styret i Beitstad Bondetrim mente at vi burde gjøre noe for dem som trener på treningssenteret vårt her i Beitstad. Da kom ideen med å gjøre noe som ligner på NRKs ”Mesternes Mester”, sier Erik Røsegg. Seks lag stormer ut fra start på Beitstad skole, over Moldelva til første utfordring. Lagene skal fylle en stor stamp med vann. Dette gjøres ved at det løpes fram og tilbake til elva ved å fylle opp små bøtter, som selvfølgelig har mange små hull. Neste oppgave er å huske plassering og vekt på vektmanualer som er lagt ut på bakken. Post tre er å stå lent inn mot en vegg med beina i 90 grader. Hvert lag må stå i ti minutter før de kan løpe videre.

Langtur til Tørret

– Det var fryktelig tungt å begynne å løpe etter å ha stått så lenge langs veggen, sier Jonas Sæther.

Sammen med pappa Åsmund og broren Simon, tok de en klar ledelse etter veggen. Simon sto nemlig seks minutter i strekk.

Løpeturen var helt bort til Tørret, hvor de skulle hente tre trepinner og fem kubber. Da de var tilbake skulle kubbene settes opp og kastes over ende. Med alle kubber nede var det tid for å gjennomføre fem burpees. Hopp hvor man starter fra liggende stilling.

– Heldigvis beholdt vi ledelsen etter hoppinga. Etter det var det bare å hive seg ut i gjørmehølet, smiler Såmund Sæther. Samtlige lag måtte gå nede i ei lang grøft fylt med gjørme. De måtte også krype under ei bru. Så var det tid for å huske manualene fra post to. Ble det feil svar, måtte noen fra laget løpe tilbake til posten for å ta en ny titt. Fremdeles lå ”Sprova ski- & sykkelservice” med tre blad Sæther i ledelsen.

”Heldigvis” fikk deltakerne vasket av seg gjørma på den siste utfordringen. Da skulle samtlige ut i den kalde Beitstadfjorden, og komme seg rundt to bøyer som lå langt ute i vannet.

– Dette var skikkelig tungt, men veldig artig. Og det smaker utrolig godt å vinne. Her er det mye prestisje, smiler Simon Sæther.

Tradisjon

– Vi er veldig spente på reaksjonene etter de aller første Olsokleikan. Vi håper at dette kan bli en tradisjon i årene som kommer. Det var litt tregt med påmelding i starten, men vi er fornøyd med at seks lag stilte. Neste år regner jeg med flere, for da vet folk hva Olsokleikan er, sier Erik Røsegg.